blogg.calvin.no

Alle reisende, særlig dagpendlerne, gambler høyt når de satser på NSB som tjenesteleverandør. For mange av oss finnes det ikke noe alternativ ( jeg bor i Oslo og jobber i Asker ), så alternativet til å gamble er å bruke utenkelige beløp på en bil.

NSB lever av at folk satser penger i lotteriet deres. I likhet med andre lotterier, taper flertallet av loddkjøperne. Men ulikt konkurrentene i spillmarkedet, er det aldri noen som vinner i NSB – lotteriet.

Når kompensasjonsordninger for reisende debatteres, må de urimelige sidene ved dette lotteriet tas med i regnestykket.

Jeg mener at ordningen må endres både med hensyn til hva som er anstendig overfor de reisende, og overfor hva som er en passende straff for forbryterne i NSB og Jernbaneverkets ledelser.

Hver time en passasjer forsinkes, er en times ulovlig frihetsberøvelse. De ansvarlige må straffes for dette lovbruddet og ofrene må kompenseres.

Hver time en passasjer forsinkes, må regnes som minimum to timers tapt fortjeneste for samfunnet. Forsinkelser fører til ringvirkninger, og store tap, for eksempel ved møter som må ombookes.

Enhver forsinkelse fører til forverret mental helse i samfunnet. Dette må NSB kompensere for ved å bygge ut det psykiske helsevesen i Norge.

NSB har kunnet herje med sine reisende uten noen som helst risiko. De opererer i et marked som ofte er helt uten konkurranse, noe som fører til totalt fravær av hensyntagen eller ansvarsfølelse overfor det de har å gjøre ( som burde være å få folk dit de skal ).

Ved forsinkelser ser de heller ingen grunn til å informere sine passasjerer eller hjelpe dem til å finne alternative reisemåter. NSB anser det som akseptabel praksis å la travle mennesker, som skulle vært i sving med å skape verdier for samfunnet, stå rådville i snøføyka, mens de selv sitter på varme kontorer og plukker lo fra mellom tærne.

Risikoen må flyttes fra de reisende og til NSB. Det må bli gøy å være kunde av NSB. Og det å arbeide i NSB skal bare være gøy når man gjør det NSB skal gjøre.

Jeg betaler over 1200 kroner i måneden for å reise med NSB. NSB fortjener ikke å beholde pengene, men gjør det fordi de anser seg selv for å være et skruppelløst og lovløst kasino der ingen andre enn NSB selv vinner.

Inntil man kan stole på NSB, en gang i fjern fremtid, må NSB utbetale minimum 800 kroner pr time hver passasjer forsinkes. Pluss moms. Topplederne i NSB bør bøtlegges med 1 dagslønn for hver forsinkelse over 5 minutter. Og togpersonalet – som selskapets ansikts utad – bør aldri kontrollere billetter, men vandre trøstesløst frem og tilbake i midtgangen mens de utfører fryktelige botsøvelser.

Og inntil disse tiltakene iverksettes, er samferdselsvirkeligheten i Norge et svart kapittel. Et frastøtende og åndssvakt univers.